Ny rapport: Frivillige organisasjoner og integrering
Agenda Kaupang har i samarbeid med ideas2evidence har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gjennomført prosjektet «Utredning av kompetansesentre for frivillig innsats for integrering».
Integreringspolitikken skal sørge for at innvandrere har like muligheter som resten av befolkningen til arbeid, utdanning og kvalifisering. Politikken skal bidra til å bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll (Hurdalsplattformen, 2021). I dette arbeidet bidrar innvandrerne selv, sammen med en rekke aktører i det offentlige, i arbeids- og næringslivet og i det sivile samfunn.
Det er tverrpolitisk enighet om at frivillige organisasjoner har en viktig rolle både som aktør og arena for integrering. Det har i en årrekke vært oppmerksomhet om dette fra myndighetenes side. De siste stortingsmeldingene og strategiene på området slår fast at frivillighetens rolle i integreringsarbeidet skal styrkes (Kunnskapsdepartementet, 2019).
I juni 2021 la regjeringen Solberg frem strategien «Hverdagsintegrering – strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021-2024». Hensikten med strategien er støtte opp om og styrke sivilsamfunnet i lokalt og nasjonalt integreringsarbeid, og bidra til å synliggjøre arbeidet som gjøres. Strategiens tiltak har som mål å bidra til å:
- Øke deltakelsen i sivilsamfunnet blant barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn
- Løfte og støtte sivilsamfunnets innsats for integrering
- Utvikle bedre samarbeid og rammebetingelser
Frivillig sektor gjør i dag en stor innsats for integreringen av innvandrere og deres barn inn i det norske samfunnet. Offentlige myndigheter har et ønske om å legge til rette for at frivilligheten kan fortsette og styrke dette engasjementet. Rapporten ser derfor nærmere på tre problemstillinger: 1) Hvilke behov for kompetanse og samarbeid har frivillige organisasjoner på dette området? 2) Hvordan kan ulike typer kompetansesentre og kompetansemiljø dekke disse behovene? 3) Hvordan kan IMDi tilrettelegge for bedre samarbeid?
Sluttrapporten er nå publisert, og kan leses her. Den er basert på arbeidet dokumentert i to delrapporter: en delrapport med behovskartleggingen, og en delrapport med utredningen av kompetansesenter.
Rapportens hovedanbefaling er å benytte og videreutvikle eksisterende aktører og kompetanse, hos frivilligheten selv, kommunene, fylkeskommunene og IMDi, fremfor å etablere nye kompetansesentre. Det betyr at bl.a. kommunen og fylkeskommunen bør ta et overordnet ansvar på lokalt og regionalt nivå, og at IMDI videreutvikles som nasjonalt kompetansesenter og får en tydeligere koordineringsrolle på feltet.
IMDis omtale av rapporten kan leses på deres hjemmesider her.
Arbeidet er gjennomført av Eivind Hageberg, Inger Nordhagen, Malin Dahle, Hanna Jones, Eva Kristoffersen og Linn Synnøve Skutlaberg i ideas2evidence, og Cecilie Aagestad, Tom Markussen, Gitte Haugnæss og Guro Schmidt Øvregard i Agenda Kaupang. Hilde Lerfaldet har kvalitetssikret deler av rapporten.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
