Positiv utvikling etter oppgaveoverføring i kulturmiljøfeltet

En ny sluttrapport konkluderer med at oppgaveoverføringen fra Riksantikvaren til fylkeskommunene og Sametinget har hatt en positiv effekt på kulturmiljøforvaltningen. Følgeevalueringen, som dekker perioden 2020–2022, viser at fylkeskommunene og Sametinget har fått større ansvar, noe som har ført til en mer desentralisert og brukernær forvaltning. Til tross for noen utfordringer, har oppgaveoverføringen vært vellykket, med forbedret samarbeid og tydeligere ansvarsfordeling.

Et av hovedfunnene er at ansvarsfordelingen mellom Riksantikvaren, fylkeskommunene og Sametinget har blitt mer strukturert. Dette har gjort at regionene i større grad kan håndtere kulturmiljøsaker på eget initiativ. Samtidig har fylkeskommunene økt sin kompetanse og kapasitet, noe som har bidratt til en mer effektiv forvaltning. Likevel er det fortsatt utfordringer, særlig i forbindelse med kirkeforvaltningen, hvor ansvarsfordelingen er uklar. Dette kan føre til ulik praksis på tvers av regionene, spesielt i tolkningen av regelverk og tilskuddsforvaltning.

Digitalisering som nøkkel til fremtidig effektivisering

Rapporten trekker frem digitalisering som et viktig område for videre utvikling. Systemer som Digisak og Askeladden har allerede bidratt til å effektivisere saksbehandlingen, men det er behov for ytterligere tiltak for å realisere det fulle potensialet. Digitalisering vil ikke bare gjøre saksbehandlingen raskere, men også bidra til bedre kvalitet og tilgjengelighet i tjenestene. Videre anbefaler rapporten at Klima- og miljødepartementet sørger for finansiering for å styrke digitaliseringen, slik at de nye verktøyene kan brukes til å modernisere forvaltningen.

Økt samarbeid og kompetanseheving

Samarbeid mellom Riksantikvaren, fylkeskommunene og Sametinget er avgjørende for en velfungerende kulturmiljøforvaltning. Rapporten peker på at samhandlingen mellom disse aktørene har blitt styrket, men at det fortsatt er rom for forbedring. Erfaringsutveksling på tvers av fylker kan bidra til å jevne ut kompetanseforskjeller og sikre likebehandling. Det anbefales også at fylkeskommunene og Sametinget deltar i regelmessige møter og prosesser for å styrke samarbeidet ytterligere.

I tillegg til samarbeid fremhever rapporten viktigheten av kontinuerlig kompetanseheving. Riksantikvaren bør legge til rette for kurs, veiledning og møteplasser hvor fagpersoner kan dele erfaringer og lære av hverandre. Dette vil bidra til en mer enhetlig forvaltning på tvers av regionene.

Nærhet til lokalsamfunnene

Oppgaveoverføringen har ført til at kulturmiljøforvaltningen er blitt mer brukernær. Lokale eiere av kulturminner opplever fylkeskommunene og Sametinget som tilgjengelige, og det er økt interesse for bevaring av kulturminner i flere lokalsamfunn. Selv om det er for tidlig å si om opplevelsen av nærhet har økt vesentlig, viser rapporten at den regionale tilnærmingen har bidratt til å styrke engasjementet rundt kulturminnevern.

Konklusjon og anbefalinger

Sluttrapporten konkluderer med at oppgaveoverføringen har vært en suksess, men peker på behov for videre innsats. Klima- og miljødepartementet anbefales å tydeliggjøre ansvarsfordelingen innen kirkeforvaltningen og sikre finansiering for digitalisering. Riksantikvaren bør fokusere på å realisere gevinster fra digitalisering og tilrettelegge for mer samarbeid og kompetanseheving mellom fylkeskommunene og Sametinget.

Samlet sett viser evalueringen at reformen har hatt en positiv innvirkning, men at det vil ta tid før de fulle effektene blir synlige. Videre satsing på digitalisering, samarbeid og klargjøring av ansvarsfordelingen er avgjørende for å sikre en effektiv og helhetlig kulturmiljøforvaltning i fremtiden.

Rapporten kan leses i sin helhet her. Ansvarlig i Agenda Kaupang er Cecilie Aagestad, Morten Stendtadvold og Tom E. Markussen.

Foto: Riksantikvaren