Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag fra KS. Prosjektet omhandler kommunenes dekningsgrad av heldøgns omsorg, og undersøker muligheten for en mer lik praksis for beregning av behovet for heldøgns omsorg i kommunene, og hvorvidt dette lar seg overføre til et nasjonalt nivå. Prosjektet har vært gjennomført i et samarbeid mellom VID vitenskapelige høgskole (tidligere Diakonhjemmet høgskole) og Agenda Kaupang. VID vitenskapelige høgskole har vært prosjektleder, ved professor Liv Wergeland Sørbye.

De overordnede spørsmålene i prosjektet har vært om det er mulig å tenke seg en mer lik praksis for beregning av heldøgnstilbud i kommunene, og om en slik praksis lar seg overføre til et nasjonalt nivå. Konklusjonen er at norske kommuners dekningsgrad innen heldøgns omsorg er høy, sammenliknet med de andre nordiske landene. Samtidig er det et potensial for å satse mer på tjenester på lavere trinn i omsorgstrappen, samt å se hele boligplanleggingen under ett.

Som del av prosjektet har det vært gjennomført en rekke informantintervjuer, en dialogkonferanse med referansegruppen, berørte aktører og eksperter på området.

Denne utredningen for Norges forskningsråd ser på tilgangen til helsedata for forskningsformål. Vi finner at en effektiv utnyttelse vanskeliggjøres av fragmenteringen av databehandleransvaret, kompliserte lov- og regelverk og byråkratiske rutiner. I dag tar det unødig lang tid for forskningsprosjektene å få tilgang til data. Dette gjør sannsynligvis at potensialet som ligger i nasjonens helsedata ikke utnyttes. Vi ser også på hvordan våre naboland har tilrettelagt for forskeres tilgang til helserelaterte persondata.

I utredningen anbefaler vi blant annet:

• Det bør etableres en felles tilgangstjeneste for forskning og annen sekundærbruk, som gir en enklere tilgang til helsedata fra sentrale kilder.
• Mulighetene for å innlemme funksjonene til de forskningsetiske komiteene i den nye tilgangstjenesten, bør vurderes.
• Tilgangen til demografiske og sosioøkonomiske persondata til helseforskningsformål må bedres, gjennom lovendringer og/eller egnede praktiske arrangementer.
• Tilgangstjenesten bør omfatte gode veilednings- og støttetjenester, for eksempel variabeloversikter, dokumentasjon av kvalitet, analyseplattform, lagringsfasiliteter og kurs.
• Forskningsrådet må videreføre sin rolle som pådriver og derved bidra til at norsk helseforskning blir mer effektiv, blant annet gjennom digitaliseringstiltak i sektoren.
• Myndighetene må samordne sine overordnete digitaliseringsstrategier, og i større grad se digitalisering, lov- og regelverksutvikling, finansieringsbehov og organisering under ett.

Evalueringen viser at mange (nær halvparten) av de rammede er tilfreds med den psykososiale oppfølgingen de har fått, men det er stor variasjon i tilfredshet blant de rammede. Helsemyndighetene valgte å basere den psykososiale oppfølgingen på godt etablerte strukturer og prinsipper for psykososial oppfølging. Kommunemodellen ble valgt for oppfølging av de rammede fra Utøya og bedriftsmodellen (HMS-modellen) for rammede i Regjeringskvartalet. Dette synes å ha vært en riktig og god tilnærming, selv om grensesnittet mellom de to modellene har vært for utydelig når det gjelder ansvaret for oppfølging av rammede i Regjeringskvartalet. Prinsippene om proaktiv oppfølging har hatt tilslutning og ligget til grunn for oppfølgingen, men familieperspektivet har vært for svakt. Noe ble gjort likt i våre ti casekommuner, det meste ble imidlertid gjort ulikt, men alle casekommunene oppfattet seg som proaktive i oppfølgingen av de rammede. Det er flere forhold i evalueringen som belyser hva som kan ha hatt betydning for de rammedes tilfredshet med oppfølgingen. Hvordan kontaktpersonrollen har fungert, synes imidlertid særlig å ha hatt betydning. Bedriftsmodellen i Regjeringskvartalet var ikke rigget for en så stor katastrofe som den som rammet 22. juli, og fungerte på tross av, og ikke på grunn av godt tilpasset planverk, organisering og ressurser for oppfølging. Helsedirektoratet har hatt en aktiv rolle i utvikling og oppfølging av det psykososiale arbeidet. Basert på funn i evalueringen, angir rapporten hvilke forutsetninger som bør være på plass for at den psykososiale oppfølgingen skal fungere bedre ved eventuelle fremtidige store kriser og katastrofer.

Oppdragsgiver har vært Helsedirektoratet.

Agenda Kaupang og Rambøll Management Consulting har gjennomført utredningen «Bruk av evaluering i statlig styring», på oppdrag fra og i samarbeid med Direktoratet for økonomistyring.

Målsettingen med utredningen har vært å få mer kunnskap om hvordan evaluering benyttes som verktøy i statlig styring i dag, og hva som er eventuelle forbedringsområder når det gjelder evalueringers relevans, nytte og bruk i statlig styring og utvikling. Vurderingene er basert på en spørreundersøkelse basert på et representativt utvalg fra evalueringsportalen og hvor 54 oppdragsgivere for konkrete evalueringsrapporter har gitt tilbakemelding. I tillegg har vi gjennomført intervjuer med 31 ledere og nøkkelpersoner i 18 departementer og underliggende virksomheter. Vi har også gått igjennom eksempler på policyer og retningslinjer for noen av
departementene og virksomhetene.

Utredningen viser samlet sett at evalueringer oppleves som et nyttig verktøy som grunnlag for styring, politikkutvikling og fagutvikling.

På oppdrag av Grenlandsrådet har Agenda Kaupang, i samarbeid med Jørund Nilsen (eget selskap), utredet fordeler og ulemper ved en modell med sammenslåing av alle seks Grenlandskommunene og en modell der dagens kommunestruktur fortsetter. Kommunestrukturen drøftes i lys av kommunenes rolle som samfunnsutviklere, tjenesteytere, myndighetsutøvere og lokaldemokratisk arena og regjeringens ekspertutvalg og deres kriterier for kommunestrukturen. Utredningen drøfter også om en ny kommune har potensial til å overta nåværende fylkeskommunale og statlige oppgaver. Rapporten gir anbefaling om hvilket alternativ som utrederne mener best ivaretar kommunereformens intensjoner, slik de bl.a. fremstår i ekspertutvalgets utredninger og stortingsproposisjoner.

Evalueringen er gjennomført av Jørund K. Nilsen, Kjell E. Værnor, Erik Holmelin og Finn Arthur Forstrøm. Arbeidet har pågått i perioden fra august til desember 2015.

Kommunen som lokal barnehagemyndighet har et stort ansvar for å sikre kvaliteten i barnehagetilbudet, også i private barnehager. I dette KS FoU-prosjektet har vi undersøkt kommunenes erfaringer med rollen som lokal barnehagemyndighet. Rapporten formidler synspunkter fra 7 større kommuner på hvordan den kommunale barnehagemyndigheten kan styrkes, spesielt i forhold til kvalitetsutvikling i private barnehager. Det disse kommunene ikke får til, kan man ikke regne med at mindre kommuner får til. Både styrere, barnehagemyndigheten, kommunens toppledelse og politisk ledelse er intervjuet.

Drøftingen er ikke er begrenset av dagens barnehagelov. Rapporten går gjennom hele ansvarsområdet for barnehagemyndigheten, og drøfter forslag til endring av lov og regelverk i den grad dette legger begrensninger for å få til en positiv utvikling i tjenesten.

Konklusjonen i rapporten er at barnehageloven ikke gir kommunene tilstrekkelige virkemidler til å sikre en akseptabel kvalitet i private barnehager.

Inn på tunet-Løftet (IPT-Løftet) ble vedtatt i jordbruksforhandlingene i 2009. Gjennom IPT-Løftet har en ønsket å stimulere og styrke lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Denne evalueringen tar for seg hvordan IPT-Løftet er organisert, porteføljen av prosjekter i Løftet og gjennomføringen av disse. Vi har også lagt vekt på å identifisere suksesskriterier og barrierer mot økt bruk av IPT i kommunene, og gi innspill til sentrale myndigheter knyttet til eventuelle nye satsinger på utvikling av IPT i norske kommuner.

I prosjektet er det gjennomført litteraturgjennomganger, intervjuer med de ansvarlige departementer, Innovasjon Norge og representanter for fylkesmennene. Alle prosjektrapporter er gjennomgått, og det er gjennomført en spørreundersøkelse mot kommuner som har deltatt i Løftet. Det er videre gjennomført nærmere intervjuer med et utvalg kommuner og tilbydere som har deltatt i prosjekter finansiert av Løftet.

Oppdragsgiver har vært Innovasjon Norge.

Barnesakkyndig kommisjon ble etablert i 2010. Agenda Kaupang, i samarbeid med Annika Melinder, Else-Marie Augusti, Camilla Bernt, fikk i oppdrag av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet å evaluere om etableringen av Barnesakkyndig kommisjon har vært i tråd med formål og hensikt. Evalueringen har konsentrert seg om problemstillinger definert av departementet. Evalueringens ulike problemstillinger har krevd bruk av flere metoder i datainnhentingen. Vi har benyttet oss av dokumentstudier, spørreundersøkelser, intervjuer, gjennomgang av Barnesakkyndig kommisjons merknader i sakkyndige rapporter og bruk av kommisjonens merknader i fylkesnemnd- og domstolsavgjørelser. Basert på problemstillingene gir vi en samlet vurdering av Barnesakkyndig kommisjon. Til slutt i rapporten gir vi våre anbefalinger for forbedring og videre utvikling av kommisjonen.

Arbeidstilsynet gjennomgikk en omorganisering i 2005 som innebar en helt ny organisering av virksomheten, både sentralt og ytre etat. Hensikten var å lage en mer effektiv organisasjon som hadde all fagkompetanse ute i den operative virksomheten, og en strategisk kjerne i et lite, styringsorientert direktorat. Gjennom denne evalueringen ønsket Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) å ta rede på om intensjonen med omorganiseringen var nådd.

Oppdraget har vært utført av et team bestående av konsulenter fra Agenda Kaupang og forskere fra Proba Samfunnsanalyse. Vi har søkt å finne besvare oppdraget ved å se på hva som har skjedd siden omorganiseringen: hvordan Arbeidstilsynet er organisert og styrt, hvordan det løser sine oppgaver og bruker sine ressurser, hva det oppnår av resultater og hvordan det samarbeider med andre. Det har gitt grunnlaget for å sammenfatte noen systematiserte betraktninger av hva som fungerer bra, og hva det er viktig å justere i videreutviklingen av organisasjonen.

I tillegg til en mengde skriftlige dokumenter, har hovedkilden til informasjon vært lederne og medarbeiderne i Arbeidstilsynet, hos samarbeidspartnere og i ASD som overordnet departement.

Evalueringen viser at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomgående har levert i henhold til konkrete bestillinger og oppgaver i tildelingsbrev og styringsdialog. Difi har imidlertid ikke levert i henhold til departementets mål og omgivelsenes forventninger om at Difi skal være en strategisk pådriver for endring og fornyelse i forvaltningen, og samordning når det gjelder digitalisering i offentlig sektor. At Difi ikke har lyktes med å være en strategisk pådriver, skyldes først og fremst at Difi har manglet de nødvendige rammebetingelsene, Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) tendens til detaljstyring av Difi, at oppgaver og kompetanse på viktige områder er fragmentert (ligger henholdsvis i KMD, Direktoratet for økonomistyring og Difi), men også forhold i Difi.

For å utvikle Difi i en mer strategisk retning foreslår vi at det tas tre hovedgrep med tilhørende tiltak: 1) Konsentrere Difis kjernevirksomhet til den strategiske pådriver- og samordningsrollen for forvaltningsutvikling og IKT, 2) Styrke Difis faglige relevans og nytte, og 3) Gi Difi sterkere virkemidler. Det er i tillegg behov for å rydde i uklare grensesnitt mellom Difi og Brønnøysundregistrene/Altinn og mellom Difi og DFØ.