I slutten av 2018 inngikk partene i trepartssamarbeidet – arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten – intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som gjelder i dag. IA-avtalen gjaldt for perioden 1. januar 2019–31. desember 2022. Partene i IA-avtalen har blitt enige om å forlenge intensjonsavtalen, slik at den gjelder frem til 31. desember 2024. Med IA-avtalen fulgte det endringer i mål og virkemidler. For å gjøre en offensiv innsats for bedre
forebyggende arbeidsmiljøarbeid ble det etablert en ny arbeidsmiljøsatsing som skulle bidra til kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene. Arbeidsmiljøsatsingen var basert på en fremvoksende, ny, felles forståelse mellom partene om hva arbeidsmiljøarbeid er. I samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) etablerte partene et felles budskap: Arbeidsmiljø handler om arbeidet.

Tema for denne områdegjennomgangen er boligløsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre for å tilrettelegge for at flere kan bli boende hjemme lengst mulig1. Formålet med områdegjennom-gangen er å sikre effektiv ressursbruk, og begrense utgiftsveksten til boløsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre, samtidig som et offentlig tjenestetilbud opprettholdes.
I denne sluttrapporten legger vi frem våre anbefalinger om tiltak. Innledningsvis gir vi en problem-beskrivelse der vi peker på noen sentrale utfordringer knyttet til boligløsninger og helse- og omsorgstjenester for en aldrende befolkning. Vi vurderer dagens virkemiddelapparat og foreslår tiltak i lys av disse utfordringene. Avslutningsvis drøfter vi kostnader og nytte av de foreslåtte tiltakene.

Denne rapporten tar for seg den nasjonale oppfølgingen av samfunnsoppdraget Klimanøytrale og smarte byer. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har hovedansvaret på departementsnivå for oppfølgingen av samfunnsoppdraget, i nært samarbeid med Klima- og miljødepartementet. KDD ønsker særlig å utforske behovet for og muligheten av et nettverk eller en form for plattform på nasjonalt nivå.
Vi vurderer ulike modeller for nettverk og plattformer som kan bidra til at vi når målene om å støtte opp om samfunnsoppdraget i Norge. Til sist gir vi en anbefaling om hva som kan være en hensiktsmessig vei videre når det gjelder nasjonale tiltak for å støtte opp om samfunnsoppdraget.

Agenda Kaupang har på oppdrag fra Bufdir evaluert prosjektet Større mangfold – friere valg, et ettårig prosjekt med gjennomføring i 2022. Hensikten med har vært å bidra til kompetanseheving om kjønnsperspektiver hos karriereveiledere og andre i skolen som har betydning for unges utdanningsvalg, å avdekke regionale og lokale barrierer mot økt kjønnsbalanse innen utdanning, og utvikle samordnede tiltaksplaner for å sikre kjønnsperspektiver i karriere- og utdanningsveiledningen. Prosjektet har vært planlagt og gjennomført som et samarbeid mellom de fire nasjonale likestillingssentrene: Likestillingssenteret, Likestillingssenteret KUN, Reform - Ressurssenter for menn og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder (UiA).

Agenda Kaupang har på selvstendig grunnlag utarbeidet rapporten, men vi har hatt gleden av å kunne spille på en referansegruppe oppnevnt av Kartverket. Det å identifisere særlig viktige data for samfunnet er noe flere sektorer er opptatt av, i tilretteleggingen for dataøkonomien. Implementering av flere nye EU-direktiver og lover på området har også aktualisert temaet. Vi har i vårt arbeid sett både til andre domener og til hva våre naboland gjør. Offentlig datapolitikk kan på mange måter sies å være i støpeskjeen for tiden. Rapporten gir ikke alle svar, men må ses som en start på et krevende og langsiktig arbeid. Vi har derfor kalt rapporten for en «forstudie», og går ut fra at både Kartverket og departementet vil jobbe videre med flere av problemstillingene rapporten reiser.

Tilskuddsordningen KulturArvOpplevelser ble vedtatt i november 2017 og utlyst av Buskerud fylkeskommune første gang i 2018 som et tverrfaglig program for å tilrettelegge for reiselivsopplevelser med utgangspunkt i kulturarven. Ved å kombinere kulturminner og kulturarv med mat og natur, skulle programmet bidra til utvikling av kommersielle og markedstilpassede produkter med mål om økt omsetning og helårsbesøk. De senere årene er ordningens innretning justert, samtidig som den har blitt utvidet til hele Viken.
Agenda Kaupang og Insam har på oppdrag fra Viken fylkeskommune evaluert KulturArvOpplevelser. Datainnsamlingen har bestått av en spørreundersøkelse, en rekke intervjuer, dokumentgjennomgang og observasjon av saksbehandling.

I byrådsplattformen for perioden 2015–2019 ble det lagt føringer for at styringen i Oslo kommune skulle være basert på tillit og at byrådet ville «gjennomføre forsøk i et utvalg bydeler med alternativer til bestiller-utfører-modellen» og «vurdere en alternativ organisering av tjenester og eldreomsorg». I denne rapporten evalueres tillitsmodellen i hjemmetjenesten i Oslo kommune.

Denne rapporten er sluttrapporten fra prosjektet «Utredning av kompetansesentre for frivillig innsats for integrering», som ideas2evidence og Agenda Kaupang har gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Prosjektet er en oppfølging av strategien «Hverdagsintegrering - Strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021–2024».

Agenda Kaupang har på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) gjennomført en kartleggingsundersøkelse blant sykepleieledere. Formålet med kartleggingen har vært å dokumentere status og utfordringsbilder om rammevilkår, ansvar og myndighet, prioriteringer, handlingsrom og arbeidsmiljøforhold blant førstelinjeledere i døgnkontinuerlige virksomheter som i sykehjem, hjemmesykepleien og i somatiske avdelinger i spesialisthelsetjenesten.

Dagens velferdsmodell er ikke bærekraftig og kommunen må skape velferd på nye måter. Det er ikke lenger nok å gjøre tingene på nye måter, men vi må også gjøre nye ting. Saksbehandlingsfunksjonen er navet i en strategisk dreining i og av helse- og omsorgstjenestene og en direkte premissgiver for hvordan innbyggerne hjelpes og for hvordan ressursene i tjenestene anvendes.