Agenda Kaupang har gjennomført en etterevaluering av TETRA Nødnettprosjektet, på oppdrag for NTNU og Forskningsprogrammet Concept. TETRA Nødnett var et omfattende og langvarig prosjekt som varte fra midten av 2000-tallet til formell ferdigstillelse i 2018. Nødnettprosjektet skulle gi et felles digitalt mobilnett tilpasset nødetatenes behov og med god dekning i hele landet.

Alle etterevalueringene innenfor Concept-programmet skal benytte samme evalueringsmodell, med utgangspunkt i seks evalueringskriterier. For å belyse Nødnettprosjektet gjennom disse evalueringskriteriene har vi samlet inn informasjon om prosjektet ved å gå gjennom dokumenter og gjort en rekke intervjuer. Denne rapporten oppsummerer arbeidet.

Det forventes at Norge i årene framover vil få større behov for å rekruttere arbeidskraft fra land utenfor EU/EØS (tredjeland). Fafo og Agenda Kaupang har i samarbeid utført en kunnskapsoppsummering om arbeidsinnvandring fra tredjeland, på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Denne kunnskapsoppsummeringen er første del av et større prosjekt. Norsk arbeidslivs muligheter for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra land utenfor EØS vil utdypes og besvares gjennom spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer i del 2 av prosjektet. Sluttrapporten er ventet ved utgangen av 2021.

Prosjektet er utført av Cecilie Aagestad og Kristin Brænden fra Agenda Kauapang, og Ester Bøckmann fra Fafo.

Dette er den femte hovedrapporten i følgeevalueringen av forsøksordningen med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet. Rapporten er utarbeidet av Agenda Kaupang, Proba samfunnsanalyse og Sintef.

Den første hovedrapporten (2016) var en nullpunktsmåling som kartla status i kommunene ved oppstart av forsøket, mens den andre og tredje (2017 og 2018) analyserte utviklingen hhv. ett og to år inn i forsøksperioden. Den fjerde var sluttrapport (2019) på det som formelt sett var første del av forsøket.

Denne rapporten er første rapport i det som er utvidelsen av forsøket, som startet i 2019 og er planlagt fram til 2022. Selv om forsøket adminsitrativt sett består av to deler, har det for deltakerkommunene i praksis vært én sammenhengende forsøksperiode (med visse unntak). Rapporten analyserer derfor hvordan utviklingen har vært i løpet av hele tidsperioden forsøket har pågått.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte i perioden 2015-2019 et prosjekt i forbindelse med digitalisering av planprosesser som blant annet fokuserte på å få etablert digitale planregistre i alle landets kommuner. Å ha et fungerende digitalt planregister kan være tidsbesparende for interne prosesser i kommunen, gjør det enklere å dele planer og planinformasjon med eksterne brukere, og gjør kommunen godt rustet for å nyttiggjøre seg av eksisterende og kommende fellesløsninger og digitaliseringsinitiativer. I etterkant av 5-årsprosjektet ønsket KMD å vite hva som faktisk inngår i de digitale planregistrene, hvordan de brukes, og i hvilken grad de oppdateres.

Agenda Kaupang inviterte alle norske kommuner til å delta i en spørreundersøkelse om innhold og bruk av planregisteret. 144 kommuner besvarte undersøkelsen. Denne rapporten oppsummerer svarene og skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag på feltet. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Frank Haugan i Lade Agenda.

I perioden 2016–2019 har 119 kommuner slått seg sammen til 47 nye kommuner, og antall fylkeskommuner har blitt redusert fra 19 til 11 fylker. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Agenda Kaupang kartlagt og dokumentert erfaringene som nå er gjort i kommuner og fylker i sammenslåingsprosessene, blant annet for å bruke disse til å evaluere og eventuelt revidere inndelingsloven og veiledningsmateriell. Erfaringskartleggingen er har pågått i perioden juni til november 2020 og er dokumentert i denne rapporten.

På oppdrag fra Norges forskningsråd har NIFU og Agenda Kaupang gjennomført en kartlegging av forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og om-sorgstjenester. Rapporten består av to hoveddeler. Den første gjengir resultater fra en bibliometrisk analyse av vitenskapelige publikasjoner på dette feltet. I den andre delen legges det fram resultater fra en kartlegging av kommuners erfaringer med ulike aspekter ved FoUI-arbeidet i kommunal sektor.

Første del er skrevet av Dag W. Aksnes og Kristoffer Rørstad, NIFU. Eilin Ekeland, Cecilie Aagestad og Morten Stenstadvold, Agenda Kaupang, har utarbeidet andre del. Prosjektet er ledet av Ole Wiig, NIFU.

Agenda Kaupang har, sammen med Tor-Egil Viblemo fra Oxford Research, gjennomført en evaluering på oppdrag fra Stortinget av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Formålet med evalueringen har vært å vurdere om NIMs organisering og ressursbruk medfører at institusjonen utfører sine oppgaver på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte, og i tråd med hovedformålet for etableringen som er å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge. I evalueringen har vi intervjuet en rekke personer både i NIM og fra øvrige virksomheter, og vi har gjennomført dokumentgjennomganger og intervjuer.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vi gjennomført en undersøkelse om innbyggerforslag i norske kommuner og fylkeskommuner. Ordningen med innbyggerforslag ble vedtatt av Stortinget i 2002 og tatt inn i kommuneloven i 2003. Ordningen er videreført i den nye kommuneloven. Det er et politisk ønske at innbyggerne aktiviseres og trekkes med i beslutningsprosesser. Tanken er at forslagsretten kan bidra til å kanalisere dette engasjement til det politiske systemet. Ordningen er ment å skulle fange opp det saksorienterte engasjementet i befolkningen og være et middel til å ta opp nye saker. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden april–oktober 2020 og sluttrapport levert i desember 2020.

Husbanken har et flerårig samarbeid med kommunene for å nå målene i den nasjonale strategien «Bolig for velferd» og for å styrke kommunenes arbeid med vanskeligstilte på boligmarkedet. Vårt oppdrag har vært å strukturere og analysere de kvantitative og kvalitative dataene som utgjør rapporteringen fra programkommunene. Vi har på grunnlag av analysen av dataene vurdert måloppnåelsen i kommuneprogrammet, og gitt våre anbefalinger til Husbanken om forbedringer i det videre samarbeidet med kommunene. Arbeidet har vært utført i samarbeid med Sosialfaglig kompetansetjeneste, SOFAK.

Det er et mål å få til næringsutvikling og innovasjon basert på data som kommunene tilbyr eller gjør tilgjengelig for viderebruk. Etter hvert som kommunene digitaliserer sine tjenester og gjør data om disse tjenestene tilgjengelige, utvikler både næringslivet og offentlig sektor løsninger og produkter som det er etterspørsel etter nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon ved årsskiftet 2020/2021. Kunnskapsgrunnlaget om kommunenes rolle som dataforvalter og datatilbyder er imidlertid fragmentert. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor hatt behov for mer kunnskap om status i kommunenes arbeid med å forvalte og dele data for viderebruk. Denne rapporten skal bidra til å gi et bedre kunnskapsgrunnlag på feltet.