Det er et mål å få til næringsutvikling og innovasjon basert på data som kommunene tilbyr eller gjør tilgjengelig for viderebruk. Etter hvert som kommunene digitaliserer sine tjenester og gjør data om disse tjenestene tilgjengelige, utvikler både næringslivet og offentlig sektor løsninger og produkter som det er etterspørsel etter nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon ved årsskiftet 2020/2021. Kunnskapsgrunnlaget om kommunenes rolle som dataforvalter og datatilbyder er imidlertid fragmentert. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor hatt behov for mer kunnskap om status i kommunenes arbeid med å forvalte og dele data for viderebruk. Denne rapporten skal bidra til å gi et bedre kunnskapsgrunnlag på feltet.

Agenda Kaupang har utført prosjektet «Kartlegging av hvilke erfaringer statlige virksomheter har med å følge opp inkluderingsdugnaden» for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det overordnede formålet med kartleggingen er å få oversikt over hvilke erfaringer statlige arbeidsgivere har med å følge opp inkluderingsdugnaden, gjennom å kartlegge hva statlige virksomheter har meldt inn om arbeidet med inkluderingsdugnaden i årsrapportene for 2018. Den metodiske innretningen er kvalitativ, og datainnsamlingen har blitt gjennomført i form av dokumentanalyse av 100 årsrapporter fra utvalgte statlige virksomheter, i tillegg til en gjennomgang av departementenes egen rapportering vedrørende inkluderingsdugnaden. Dokumentgjennomgangen av de statlige virksomhetene er supplert med semistrukturerte intervjuer med 24 virksomheter.

På et overordnet nivå viser kartleggingen at virksomhetene i hovedsak er positive til inkluderingsdugnadens intensjon, og ønsker å bidra. De fleste opplever imidlertid at det samtidig er utfordrende å nå 5-prosentmålet som er satt for dugnaden, og at det oppstår en rekke dilemmaer i arbeidet med dugnaden. Gjennomgangen av årsrapportene i kartleggingen viser at færre enn én av ti virksomheter nådde 5-prosentmålet i 2018. I oppfølgende intervjuer fremgår det at noen av dem som nådde målet, tilskriver dette tilfeldigheter, mens andre sier at de har jobbet systematisk med tiltak for å nå målet i 2018. Blant virksomheter som ikke nådde 5-prosentmålet for 2018, fremheves ulike utfordringer som avgjørende for at målet ikke ble nådd.

Det er et politisk uttalt mål at kommunene skal moderniseres og digitaliseres ytterligere for å møte fremtidens utfordringer. Digitale løsninger skal bidra både til å støtte opp om dagens praksis og arbeidsprosesser, samt til å utvikle nye og bedre helse- og omsorgstjenester. Direktoratet for e-helse ønsket bistand knyttet til kartlegging og sammenstilling av eksisterende kunnskap/litteratur om e-helse i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Tom E. Markussen og Eilin Ekeland fra Agenda Kaupang har utført oppdraget med scoping-review-metodikk. Rapporter, forskningsartikler og kommunale planer er inkludert. Resultatene er beskrevet i denne rapporten.

Kommunene ønsker å levere gode helsetjenester til innbyggere også i fremtiden, men digitalisering og innføring av e-helseløsninger har ikke en sentral plass i tjenesteutviklingen. Kan samarbeid på tvers av kommunegrensene bidra til at helsesektoren digitaliseres raskere? spør Eilin Ekeland og Tom E. Markussen i denne kronikken, publisert i Dagens Medisin 2.4.2020.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ønsket en uavhengig vurdering av konsekvensene for finansiering, tilgjengelighet og kvalitet på geodata og tjenester dersom betaling for data som det i dag betales for, bortfaller (såkalt "frislipp" av data). Videre en vurdering av styrker og svakheter med dagens finaniseringsmodeller for DOK-data (det offentlige kartgrunnlaget).

Det har vært gjennomført intervjuer, spørreundersøkelse og dialogmøte som del av oppdraget. Rapporten dokumenterer funn og gir anbefalinger til videre arbeid.

Denne evalueringen har gått gjennom og vurdert to tilskuddsordninger på barnevernsområdet: tilskudd til drift av organisasjoner i barnevernet og tilskudd til utviklings- og samhandlingsprosjekter i barnevernet. Formålet med evalueringen har vært å gi BFD et grunnlag for å vurdere om

► tilskuddene bidrar til å nå den enkelte ordningens mål
► hvorvidt ordningene treffer behovene til målgruppen
► tilskuddene blir forvaltet på en ressurseffektiv måte

Agenda Kaupang har vurdert tilskuddsordningene og forvaltningen av dem opp mot kriteriene effektivitet, måloppnåelse og treffsikkerhet.

Datainnsamlingen i evalueringen har bestått av dokumentgjennomgang samt intervjuer med representanter fra både forvaltningen og utvalgte organisasjoner. Det har også vært gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant organisasjoner i mottakergruppen for tilskuddene.

På et overordnet nivå mener vi begge tilskuddsordningene forvaltes effektivt, bidrar til å nå målene med ordningene, og treffer målgruppen, utsatte barn og unge og deres familier. Samtidig finner vi også forbedringsmuligheter knyttet til begge tilskuddsordningene.

Rapporten er en deskriptiv sammenstilling av vurderinger og drøftinger fra en erfaringsdelingssamling mellom fylkesmannsembetene 9. oktober 2019 i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Temaet for erfaringsdelingen var inndelingen og den organisatoriske endringen av fylkesmannsembetene.
Deltakere var fylkesmenn og assisterende fylkesmenn i alle embetene samt lederen av Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), til sammen 21 personer.

"Tverrfaglig samarbeid for å sikre helhetlige tjenester til kommunens innbyggere står sentralt innenfor oppvekstfeltet. Samtidig har det ofte vist seg vanskelig å lykkes med det tverrfaglige samarbeidet i praksis."

Klikk på "Les mer" for hele artikkelen, publisert i Stat & Styring (betalartikkel).

Ekom-infrastrukturen danner grunnmuren for digitaliseringen i kommunal sektor. I denne rapporten har Analysys Mason AS i samarbeid med Agenda Kaupang kartlagt og beskrevet status for ekom-infrastrukturen i Norge, drøftet og analysert mål og ambisjonsnivå for ekom-infrastrukturen i årene fremover, samt vurdert og foreslått tiltak og virkemidler for å sikre måloppnåelse.

Når man skal ta stilling til hva som er god nok ekom-infrastruktur for å sikre stabile digitale innbyggertjenester i kommunene i årene fremover, må både dekning, kapasitet og robusthet i faste og mobile bredbåndsnett inngå i vurderingen. For den videre digitaliseringen i kommunal sektor blir det viktig at både nasjonale, regionale og kommunale myndigheter har et bevisst forhold til mål og virkemidler for å oppnå god nok ekom-infrastruktur.

Rapporten er strukturert i tre hovedkapitler. Etter en innledende nåsituasjonsbeskrivelse, drøfter og analyserer vi mål og ambisjonsnivå for ekom-infrastrukturen. Til slutt vurderer og foreslår vi tiltak og virkemidler for å oppnå mål for dekning, kapasitet og robusthet i ekom-infrastrukturen.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra KS.

Gjennom folkehelseloven og ulike særlover har kommunene ansvar for å sørge for et godt oppvekstmiljø for innbyggerne. Denne rapporten presenterer og drøfter regelverket som styrer kommunenes evne til å få til gode oppvekstmiljøer, også for barn i private barnehager. Klarer kommunene å få til et tett samarbeid med private barnehager om tidlig innsats? Trenger kommunene bedre virkemidler for å få med de private barnehagene i arbeidet med et godt oppvekstmiljø?

Rapporten peker på tre mulige veier å gå, hvis regelverket som styrer private barnehager skal gi kommunene større mulighet til å inkludere private barnehager i sitt helhetlige arbeid for barn under opplæringspliktig alder:

1. øke minstekravet til tjenestene ved å endre særlovene. Dette er den mest vanlige måten å styre tjenestekvalitet på i velferdstjenestene.
2. gi større fullmakter til kommunene som barnehagemyndighet. Dette vil gi mer variasjon og sterkere lokalpolitisk styring av tjenesten.
3. styre gjennom kontrakter, slik man gjør i pleie og omsorg og tekniske tjenester.

Rapporten er utarbeidet for KS og er en mulighetsstudie.