KS har i dag, som moderorganisasjon, ansvaret for leveranse av en rekke felleskomponenter og fellestjenester utviklet med midler fra medlemmene, og flere er på vei. Selve driften av tjenestene utføres av andre selskaper enn KS, men det er KS som har det operative ansvaret for å ivareta drift og forvaltning av tjenestene.

Rapporten er utarbeidet for KS. Oppdragets formål har vært å beskrive og vurdere de svenske og danske modellene for digitalisering av kommunal sektor, med sikte på læring og overføring til norske forhold.

Oppdraget er utført på bakgrunn av dokumentgjennomgang, intervjuer og samtaler med informanter i Danmark og Sverige.

"Vi mener virksomhetene må reformulere og refokusere mål, strategier og budsjettmessige prioriteringer. Alle offentlige ledere må følge opp og gå i bresjen for effektivitet i datainnsamling, god datakvalitet, datadeling og god utnyttelse av data både i eksisterende tjenesteproduksjon og til nye innovative anvendelser", skriver Gjermund Lanestedt i denne kronikken.

Klikk på "Les mer" for hele kronikken, publisert i Digi.no.

Denne rapporten er laget på oppdrag av rådmannen i Grimstad kommune som første fase i prosjekt økonomisk handlingsrom 2020–2023, som skal gå fram til september 2019.

Agenda Kaupang har bistått Grimstad med en økonomisk analyse av hele kommunens regnskap for 2018. Analyserapporten vil være et sentralt utgangspunkt og arbeidsdokument for de tre arbeidsgruppene som skal jobbe med å komme fram til forslag til effektiviserings- og utviklingstiltak for perioden 2020–2023 innen de ulike sektorene i kommunen.

Arbeidet i analysefasen har blitt utført i nær dialog med kommunen i perioden februar–april 2019. Prosjektet er organisert med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe og et utvidet Formannskap, inkludert alle gruppelederne i kommunestyret og representanter fra de tillitsvalgte og verneombud, som referansegruppe.

Formålet med dette forprosjektet for Riksantikvaren har vært todelt:

• Presentere indikatorer som skal bidra til å beskrive hvordan nåsituasjonen er i henhold til de ovennevnte (jf. kapittel 1.3) temaområdene som Riksantikvaren skisserer som sentrale
• Gi en beskrivelse av hvordan indikatorene kan følges opp gjennom en følgeevaluering.

Arbeidet skal bidra til økt kunnskap om prosessen for overføring av oppgaver og ansvar til fylkesnivået med indikatorer både for Riksantikvarens (og i noen tilfeller Klima- og miljødepartementet) og fylkenes bidrag (regionalforvaltningen) til måloppnåelsen.

Rapporten er en analyse av regnskap og andre KOSTRA-tall for 2018 for Bodø kommune. Formålet med analysen har vært å finne ut hvordan de økonomiske nøkkeltallene for Bodø er, sammenlignet med andre kommuner. Bodø er sammenlignet med effektive kommuner som kanskje har noe å lære bort. Bodø er sammenlignet med Drammen, Kristiansand, Skedsmo, Fredrikstad, Ålesund og Skien samt Kommunegruppe 13, som er kommuner med 20 000–120 000 innbyggere. Hovedkonklusjonen er at Bodø har god tjenestekvalitet, svake finanser og et høyt kostnadsnivå i tjenestene.

På oppdrag fra Helsedirektoratet har vi gjennomført en kartlegging av kommunenes kjøp av pleie- og omsorgstjenester fra private kommersielle og ideelle leverandører. Oppdraget er utført på bakgrunn av innsamlede regnskapstall fra kommunene, spørreskjemaundersøkelse, intervjuundersøkelse og enkelte andre kilder i offentlig statistikk.

Rapporten viser at kommunenes kjøp av tjenester var omtrent 9,3 milliarder kroner i 2017. Kommunene kjøper i ulik grad tjenester fra private kommersielle og ideelle leverandører. De store kommunene med over 20 000 innbyggere som gruppe kjøper mest, både i kroner og i andeler av brutto driftsutgifter. Åtte av de ni tjenestene rapporten har kartlagt, kjøpes fra både kommersielle og ideelle leverandører. Unntaket er trygghetsalarmer, hvor det kun er kjøp fra kommersielle leverandører.

Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, etter metodikken scoping review. Den viser at førstelinjeledere i sykehus begrenses av strukturelle forhold ved at mange sykehus er blitt store, komplekse organisasjoner med mange ledernivåer og store kontrollspenn - og hvor det enkelte steder ikke er stedlig ledelse. Oppsummeringen viser samtidig at førstelinjeledere har noe handlingsrom innenfor egen enhet og at de kan gjøre endringer innenfor rammene de har, men at de organisatoriske rammene er i konstant endring. I fremtiden vil en stadig mer digitalisert hverdag spille inn og nye reformer, som pakkeforløp, stille større krav til endring også i førstelinjen.

Oxford Research har sammen med Agenda Kaupang, professor emeritus Frederik Zimmer, partner i Wiersholm, Bettina Banoun og førsteamanuensis Sunniva Christina Bragdø-Ellenes gjennomført en ekstern gjennomgang av Skatteklagenemnda. Oppdragsgiveren er Finansdepartementet. Hensikten med gjennomgangen er å foreslå tiltak for en effektiv klagesaksbehandling. Gjennomgangen er utført i tidsperioden oktober 2018 til 1. april 2019.

Utviklings- og effektiviseringsprosjektet i Ullensaker 2019–2022 har sett på muligheter for å skape økonomisk handlingsrom for kommunen i årene framover. Agenda Kaupang har bistått Ullensaker med en økonomisk analyse av hele kommunens regnskap for 2017. Analysen har vært et sentralt utgangspunkt og arbeidsdokument for fire arbeidsgrupper, som har jobbet med å finne ut hvordan besparelser best kan gjennomføres, og hvordan man eventuelt kan styrke inntektssiden i perioden 2019–2023 innen de ulike sektorene i kommunen. En egen arbeidsgruppe i kommunen gjort en kritisk gjennomgang av foreslåtte investeringer, med tanke på å redusere nivået til et minimum, og beskrivelse av konsekvensene ved å utsette eller stryke tiltakene. Arbeidet har blitt utført i nær dialog med kommunen i perioden fra august 2018 og fram til mars 2019.

Prosjektet er organisert med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe og et utvidet Formannskap, inkludert alle gruppelederne i kommunestyret og representanter fra de tillitsvalgte og verneombud, som referansegruppe. Denne rapporten oppsummerer arbeidet.

Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Evenes kommune for å bistå kommunen med planmessige forhold i forbindelse med Luftforsvarets reetablering av Evenes flystasjon. Luftforsvaret skal i løpet av få år etablere rundt 650 arbeidsplasser på Evenes flystasjon, de fleste innenfor luftforsvaret. I tillegg vil rundt 300 rekrutter være til stede på flystasjonen.

Regionale virkninger av oppbygging og drift av flystasjonen er drøftet i rapporten. Den er et kommunalt supplement til den regionale rapporten, beregnet for intern planlegging i Evenes kommune. Rapporten tar utgangspunkt i et scenario, eller kanskje heller en visjon, for Evenessamfunnet i 2030, når flystasjonen er ferdig oppbygd. Denne visjonen fungerer også som et sammendrag, som viser hvordan man gjennom hardt arbeid og kloke strategiske grep kom fram til et slikt samfunn.