På oppdrag fra bydelene Alna, Bjerke, Grorud, og Stovner i Oslo kommune dokumenterer rapporten en omfattende kartlegging av tverrfaglig samarbeid innen tjenestene på oppvekstfeltet. Rapporten er laget med midler fra Groruddalssatsningen. Formålet med kartleggingen har vært å skape et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som bydelene kan bruke til både til videre utviklingsarbeid i det tverrfaglige samarbeidet i tjenestene, og for å legge til rette for målrettet arbeid med kompetanseheving på ledernivå.

Datagrunnlaget i rapporten bygger på individuelle intervjuer, fokusgruppeintervjuer, og arbeidsgrupper med oppvekstsjefer, seksjonssjefer, teamledere og utvalgte medarbeidere, samt en omfattende spørreundersøkelse hvor både ledere og medarbeidere i tjenester for barn og unge i de fire bydelene har deltatt.

"Velferdsstatens frontlinjearbeidere er blant de yrkesgruppene som er mest utsatt fra trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. Men det er ikke oppmerksomhet fra sjefen."

Klikk på "Les mer" for hele artikkelen, publisert i Stat & Styring (betalartikkel).

Agenda Kaupang har bistått Kvam kommune med en tjenesteanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Gjennomgangen har vært rettet mot organisering, kvalitet, effektiviseringspotensial, dimensjonering og innretning av de ulike tjenestetilbudene.

Bakgrunnen for analysen har vært kommunestyrets bekymring for den økonomiske situasjonen. Tross høyere inntekter enn i en gjennomsnittlig kommune, er gjelden høy og driftsutgiftene øker. Det gir en noe krevende økonomisk situasjon, og et behov for omstilling. I denne konteksten er det viktig å tenke at utviklingen og kvaliteten må stå i forhold til det økonomiske handlingsrommet. I praksis betyr dette at Kvam herad, i tillegg til å tenke fremover når det gjelder kvalitet, også må tenke kostnadseffektivitet.

Arbeidet har blitt utført i samarbeid med kommunen høsten 2018. Les hele rapporten via linken under.

En rekke norske byer og kommuner arbeider nå med prosjekter innenfor rammen av det som kalles «smarte byer» eller «smarte kommuner». Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ønsket å finne ut mer om kommunenes håndtering og inngang i dette temaet generelt, og om kommunen opplever at det er hindringer eller barrierer som gjør at potensialet som ligger i å arbeide for å oppnå en smart by/kommune ikke kan utnyttes fullt ut. Eksempler på slike hindringer kan være juridiske begrensninger i lovverk, forskrifter og retningslinjer, varierende og svak kompetanse på området, manglende erfaringer, lite ressurser, mangelfull infrastruktur, organisatoriske forhold mv. Denne kartleggingen prøver å gi svar på dette.

Som del av arbeidet har vi gjennomført en spørreundersøkelse, gjort dokumentstudier, og intervjuet rådmenn, smartby-koordinatorer, kommunalsjefer, fageksperter og prosjektledere i et utvalg smartby-kommuner. Vi har også snakket med mange aktører innen "smartby-økosystemet" i Norge,

Dette er den tredje hovedrapporten i følgeevalueringen av Helsedirektoratets forsøksordning med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten analyserer hvordan utviklingen har vært i løpet av de to årene forsøket har pågått. Den beskriver og vurderer hvilke effekter forsøket kan ha hatt på utviklingen i kommunene, og om de overordnede målene for forsøket blir nådd. Følgende overskrifter oppsummerer funnene i rapporten:

- Forsøket har gitt mer profesjonell tildelingspraksis og økt kompetanse i kommunen
- Forsøket har økt kostnadene til tjenestene, men ikke antall brukere
- Forsøket gir økte utgifter for staten og et overskudd for kommunene
- Mekanismene i finansieringsmodellen har i liten grad påvirket kommunene
- Metodisk utfordrende å generalisere effektene av forsøket

Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet. Agenda Kaupang og Proba Samfunnsanalyse står ansvarlig for innholdet i rapporten.

"Sykefraværet kan reduseres betydelig hvis man endrer tre faktorer i arbeidsmiljøet. Ledelsens rolle i disse endringene kommer tydelig fram i flere nye studier av disse komplekse problemene."

Klikk på "Les mer" for hele artikkelen, publisert i Stat & Styring (betalartikkel).

"Ledere for de mest digitalt modne virksomhetene har ideer som klart avviker fra det som preger den offentlige debatten, og utfordrer flere utbredte forestillinger om ledelse ..."

Klikk på "Les mer" for hele artikkelen, publisert i Stat & Styring (betalartikkel).

Agenda Kaupang har i samarbeid med Proba gjennomført en omfattende følgeforskningsstudie av KS' sykefraværssatsning «IA-ledelse 2.0 – NED med sykefraværet!» Rapporten er utarbeidet på oppdrag for KS.

Et av hovedfunnene i rapporten er at vi finner en tydelig sammenheng mellom mestringsorientert ledelse, mestringsklima og samlet sykefravær i virksomheter innen helse og omsorg. Virksomheter med mestringsorienterte ledere som er gode på å kommunisere mål, skape mening i arbeidet, og gi sine medarbeidere individuell oppmerksomhet og støtte, har lavere samlet sykefravær. Lederne i virksomhetene med lavt fravær har tro på at de kan påvirke sykefraværet og oppleves av sine medarbeidere som tilstedeværende, delegerende og proaktive. Virksomheter med et sterkt mestringsklima, kjennetegnet av åpenhet, samhold og kollegastøtte, har også lavere samlet sykefravær.

Det fremkommer også i rapporten at sykefraværsarbeidet i kommunene generelt er godt forankret, at kunnskap og verktøy fra NED-prosjektet oppleves om nyttige av ansatte og ledere i deltakerkommunene, og at samarbeidet mellom kommune og NAV synes å ha blitt forbedret som et resultat av NED-satsningen.

Vefsn kommune bruker ressurser innen pleie og omsorg omtrent som andre kommuner, men en større andel av disse ressursene går til institusjonstilbudet til eldre i Vefsn enn i kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Kommunen bruker lite på bolig med heldøgns omsorg, lite på aktivitetstilbud og relativt lite på hjemmetjenester i forhold til sammenligningskommuner. Av institusjonsplassene er det mange langtidsplasser og liten andel plasser avsatt til korttidsopphold, særlig tiltenkt rehabilitering og avlastning.

Kommunen bruker relativt lite ressurser innen helse, særlig synes forebyggende tiltak være nedprioritert. Kommunen har en lav dekning av fysioterapeuter, mens statistikken viser at kommunen har en høyere dekning psykiatriske sykepleiere og ergoterapeuter enn sammenligningsgrunnlaget, men mange av disse arbeider ikke innen helse.

Agenda Kaupang anbefaler at kommunen følger opp arbeidet i form av konkretisering av hvor de styrkede tilbudene skal være, og hvilke institusjonsplasser som kan legges ned. Arbeidet vil kreve en dreining både faglig, holdningsmessig og innholdsmessig, og konsulentfirmaet anbefaler stort fokus på dette fremover. Rapporten framhever at kommunen har en stor ressurs i frivillige.

Agenda Kaupang har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført en gjennomgang av hjelpemiddelformidlingen: Samhandling og organisering på hjelpemiddelområdet. Rapporten er en av fire delutredninger som er utarbeidet på oppdrag fra det statlige ekspertutvalget som gjennomgår hele feltet.

Rapporten er basert på dokumentstudier, intervjuer med nøkkelinformanter og gjennomgang av konkrete brukercase. Vi har også gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse for å kartlegge kompetanse på hjelpemiddelområdet i kommunene.

Basert på funn i gjennomgangen, peker rapporten på forbedringsområder i hjelpemiddelformidlingen knyttet til ansvarsdelingen mellom stat og kommune, behov for tjenesteutvikling, standardisering og digitalisering samt sterkere nasjonal styring av
hjelpemiddelområdet. Rapporten peker også på at en eventuell endring i arbeidsdelingen mellom stat og kommune vil utløse behov for å se på organiseringen av hjelpemiddelområdet.