Bruk av digitale verktøy og tjenester er i dag en del av hverdagen for de aller fleste. Grunnleggende digital kompetanse er en viktig forutsetning for å kunne delta aktivt i samfunnet og ta i bruk de offentlige digitale tjenestene. Det store gevinstpotensialet i digitaliseringen nås ikke dersom deler at befolkningen ikke klarer å ta i bruk de digitale tjenestene som utvikles. Det er derfor nødvendig at kommunene etablerer et kommunalt lavterskel veiledningstilbud (Digihjelpen-tilbud) som skal bidra med å heve innbyggernes grunnleggende digitale kompetanse. Denne prosjektrapporten beskriver bakgrunnen og behovet for et Digihjelpen-tilbud, deriblant hva som er målsettingen med et slikt tilbud, hvem som er målgruppen og hva grunnleggende digital kompetanse er. Resultatene fra en nåsituasjonsanalyse i kommunene legges frem. Deretter presenteres prosjektets anbefalinger til kommuner som skal etablere eller videreutvikle sitt Digihjelpen-tilbud.

Rapporten avsluttes med noen råd og anbefalinger for det videre arbeidet med Digihjelpen og netthåndboken som skal fungere som en praktisk guide med tips, råd og eksempler til kommunene. Agenda Kaupang bistod prosjektgruppen i Digihjelpen-prosjektet, KS og KMD med å utforme og ferdigstille sluttrapporten og utviklingen av netthåndboken på KS sine nettsider.

Et funksjonelt bad med plass til rullator og uten terskler og dusjkabinett, er viktig for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bo hjemme og klare seg mest mulig selv. Dermed er det også viktig for ressursbruken i helse- og omsorgssektoren. Alle sentrale rom på samme plan, er også helt vesentlig. Trange bad og sentrale rom på flere nivåer er samtidig hindre som kan være krevende og kostbare å utbedre, noe som er med på å forklare hvorfor mange utbedringstiltak ikke gjennomføres.

Selv om det er mange årsaker til behovet for helse- og omsorgstjenester, indikerer funnene i dette arbeidet at om lag 35 % av de boligene hjemmetjenesten besøker, har fysiske hindre med betydning for ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene. Vi finner at utbedring av fysiske hindre i private boliger kan gi redusert ressursbruk for pleie- og omsorgstjenestene i 30 % av de boligene hjemmetjenestene besøker. Utbedring kan bidra til at brukeren blir mer selvhjulpen i 28 % av boligene, og gi redusert fallrisiko i 34 % av boligene. Direkte effekt på ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene ser vi i form av reduksjon i behovet for hjemmetjenester i 18 % av boligene, og ved at brukeren kan fortsette å bo i nåværende bolig lenger i 30 % av boligene. Hjemmetjenestens arbeidssituasjon blir bedre i 34 % av boligene.

Agenda Kaupang har bistått Melhus kommune med å utarbeide en plan for habilitering og rehabilitering.

Planen munner ut i en tiltaksliste på 10 punkter med en samlet årlig kostnadsramme på rundt 5,9 millioner kroner, der økte ressurser til fysioterapi og ergoterapi er den største utgiften. Andre mindre kostnadskrevende tiltak som etablering av rehabiliteringsavdeling og starte dagrehabilitering, er også foreslått, samt bedre struktur på brukermedvirkning og koordinerende tiltak.

Gevinsten ved innsparinger på andre deler av det kommunale tjenesteapparatet er ikke beregnet, men det er vist til forskning som indikerer innsparinger på rundt 5 millioner kroner for deler av tiltakspakken. For å illustrere både nåsituasjonen og ønsket situasjon, har arbeidsgruppen utviklet en habiliterings- og en rehabiliteringspyramide for Melhus kommune. Den illustrerer både hvilke nivåer et helhetlig habiliterings- og rehabiliteringstilbud i kommunen bør ha, samt størrelsen på målgruppen på de ulike nivåene. De ulike nivåene er deretter vurdert og visualisert i pyramidene etter en fargeskala.

Groruddalssatsingen (GDS) er et partnerskap mellom Oslo kommune og staten, og er en kompleks organisasjon med mange aktører fra både stat og kommune. Det er også en utfordring å søke å kombinere en tydelig styring med betydelig handlingsrom for utvikling og innovasjon. Det må derfor forventes at det tar tid å finne en god arbeidsform.

Arbeidet i den nye Groruddalssatsingen 2017–2026 er kommet godt i gang. Det er likevel et generelt behov for å tydeliggjøre roller og ansvar i programmet. Det kan derfor vurderes om ikke programstyrene bør få en mer rendyrket strategisk rolle. Styrene vil i så fall ha ansvar for utvikling av strategisk retning og handlingsprogrammer og overordnet oppfølging av delprogrammene. Størrelsen på programstyre nærmiljø kan i så fall også vurderes nærmere. Kunnskaps- og prosjektutvikling kan vurderes å legges til en egen faglinje under programstyret i form av faglige arbeidsgrupper og andre arbeidsformer. Dette kan også sikre en bedre kobling til linjeorganisasjonene i bydelene. Programsekretariatene bør i så fall få et større ansvar for prosjektutvikling og -oppfølging.

Funksjonen til koordinerende programsekretariat bør forsterkes og tydeliggjøres, og sekretariatet bør få et større ansvar for koordinering av porteføljen og helheten i programmet. Det er behov for å se nærmere på om arenaene for innovasjon og utvikling, erfaringsdeling og samordning er gode nok på ulike nivåer, og hvilke arenaer som bør være i regi av henholdsvis GDS og linjen. Det er viktig å etablere en felles forståelse av hva det innebærer at aktørenes rolle i et partnerskap primært er å bidra til programmets mål, og ikke de enkelte virksomhetenes mål.

For KS har vi gjennomført en undersøkelse om hvordan fagskolene kan bli strategiske samarbeidspartnere for kommunene i arbeidet med å utvikle nødvendig spisskompetanse i de kommunale tjenestene innen helse/omsorg og oppvekst. Undersøkelsen har hatt som formål å fremskaffe oppdatert kunnskap om kommunenes kompetansebehov som kan dekkes av videreutdanning for fagarbeidere gjennom fagskoleutdanning, og bidra til at kommuner og fagskoler samarbeider bedre om utdanningstilbud som er tilpasset behovet i kommunale tjenester.

Undersøkelsen viser at mange kommuner har kjennskap til fagskolene og deres tilbud, men det er stor variasjon mellom kommunene. Over to tredeler av kommunerespondentene oppgir at deres kommune har medarbeidere med fagskoleutdanning innen helse/omsorg eller oppvekst. Omfanget er størst innen helse og omsorg. På dette området er det hovedsakelig helsefagarbeidere som er målgruppen for fagskoleutdanning. På oppvekstområdet er målgruppen i størst grad assistenter i barnehage og miljøarbeidere på skole/SFO.

Denne undersøkelsen har identifisert både barrierer og tiltak vi vurderer som nødvendige for å skape et mer aktivt samarbeid mellom kommuner og fagskoler.

Agenda Kaupang har på oppdrag for Asker og Bærum kommuner undersøkt kommunenes tjenester til øyeblikkelig hjelp. Rapporten viser at legevakten og fastlegetjenesten gir gode og forsvarlige tjenester overfor innbyggerne i de to kommunene, og innbyggerundersøkelsen viser at innbyggere i all hovedsak er fornøyde med tilbudet.
Sentrale utfordringer rapporten peker på er:

- Innbyggerne i Asker og Bærum har et godt og forsvarlig øyeblikkelig hjelp-tilbud pr. i dag, men befolkningsvekst, flere eldre innbyggere, høye forventninger og nye lovkrav utfordrer dagens praksis
- Legevaktens rolle som akuttmedisinsk beredskap utfordres
- For mange pasienter med lav medisinsk hastegrad benytter pr. i dag legevakttilbudet
- Innbyggerne får for dårlig informasjon om øyeblikkelig hjelp-tilbudet
- Tilgjengeligheten hos fastlegen er avgjørende for kommunenes øyeblikkelig hjelp-tilbud
- Telefontilgjengeligheten på Legevakten og hos fastlegene er ikke tråd med forskriftskravet
- Det er behov for bedre informasjon, rutiner og organisering av samarbeidet mellom Legevakten og fastlegene
- Det er manglende kvalitet på styringsdata for å kunne videreutvikle øyeblikkelig hjelp-tilbudet

Agenda Kaupang anbefalte kommunene å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom fastlegene og legevakten, og velge en strategi for utvikling av legevakten og fastlegetjenesten der øyeblikkelig hjelp fortsatt i hovedsak utføres av fastlegene. Anbefalingen «En legevakt for alle, men ikke for alt», innebærer strammere behovsvurdering og styring av hvilke pasienter som skal benytte tilbudet ved legevakten.

På oppdrag fra fylkesdirektør Solveig Olsen Fjærvik i Østfold fylkeskommune har Agenda Kaupang utført en gjennomgang av karriereveiledningen i Østfold.

Gjennomgangen av karriereveilendingen i Østfold har som mål å besvare hvordan helheten i karriereveiledningen fungerer i Østfold. I NOU 2016:7 identifiseres fire dimensjoner som må være på plass for at man skal kunne snakke om et helhetlig system for karriereveiledning. Disse dreier seg om a) tilgang til karriereveiledning, b) innhold i tjenestene c) sammenhengen mellom de ulike delene i karriereveiledningssystemet og d) kvalitet og profesjonalitet.

Av pedagogiske hensyn har vi valgt å strukturere denne rapporten rundt fire overordnete problemstillinger som i sum vil ivareta dimensjonene nevnt ovenfor. Disse problemstillingene er:

1. Hvilke aktører eksisterer på karriereveiledningsfeltet i Østfold og hva er deres rolle?
2. Hva slags tjenester tilbyr de ulike aktører og hvordan er tilgangen på disse tjenestene?
3. Hvordan fungerer samspillet mellom de ulike aktørene i Østfold generelt og samarbeidet
mellom ungdomsskole og videregående skole spesielt?
4. I hvilken grad fungerer karriereveiledningen i Østfold med kvalitet og profesjonalitet?

Vår samlede vurdering er at utdanningsprogrammet for barnefaglige sakkyndige har bidratt til å styrke kandidatenes kompetanse knyttet til barnefaglig sakkyndigarbeid i tråd med formålet, men at programmet bør styrkes og forbedres. Oppbygningen av utdanningsprogrammet med en kombinasjon av samlinger, veiledning og praksis, vurderes som god. Innholdet på samlingene fremstår i hovedsak også som godt og dekkende, men det kan være behov for å styrke fokuset på enkelte temaer, og det er viktig å sikre tilstrekkelig vekt på erfaringsutveksling og trening på samlingene. Praksis og veiledning vurderes som helt avgjørende for utbyttet av utdanningsprogrammet.

Praksis bør kobles tettere til utdanningsløpet, og veiledningen må styrkes, struktureres og kvalitetssikres. Det bør også innføres en godkjenningsordning, som gjør det mulig å kvalitetssikre deltakernes ferdigheter, kunnskap og kompetanse ved gjennomført utdanning. Vi knytter større usikkerhet til hvorvidt formålet med registeret kan sies å være oppnådd. Evalueringen indikerer at målgruppene for bruk av registeret er usikre på om listen er et kvalitetsstempel. Det savnes også mer utfyllende opplysninger om de sakkyndiges kompetanse og erfaring som kan gjøre det lettere for oppdragsgivere å vurdere hvilke sakkyndige som kan ha særskilte faglige forutsetninger for et aktuelt oppdrag. For å imøtekomme dette vurderer vi at det er behov for et system for kontroll, tilsyn og sanksjoner overfor sakkyndige i registeret, krav til mer faglig oppdatering av sakkyndige og flere opplysninger om de sakkyndige som står oppført i registeret. Organisering og styring av utdanningsprogrammet vurderes som for svak, og programmet kan være noe underfinansiert. Vi skisserer alternative løsninger for framtidig organisering som bør utredes nærmere.

Oppdraget er utført for Barne- og likestillingsdepartementet.

Utredningen viser at Husbanken er en profesjonell forvalter av tilskudd og lån og rådgiver overfor kommunene. Kommunene og viktige samarbeidspartnere gir generelt Husbanken gode tilbakemeldinger. Når det gjelder forbedringer, bør Husbanken styrke rollen som faglig rådgiver overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og kontrollen og oppfølging av tilskudd som forvaltes av kommunene bør bli bedre. Videre er det behov for å tydeliggjøre Husbankens rolle i planlegging av en sosial boligpolitikk. Husbanken har tatt et godt grep om digitaliseringsutfordringen, men potensialet framover er betydelig, og det bør utvikles en strategi for et langsiktig digitaliseringsløp. Husbanken har en komplisert organisasjon. Styrken ved dagens organisering er praksisnærhet til kommunene. Utfordringene er at organiseringen med nasjonale fagansvar som er lagt til regionene, gjør det krevende å utvikle en enhetlig praksis og en helhetlig utvikling av fag-/virkemiddelporteføljen. I tillegg blir styringsstrukturen komplisert og ressurskrevende.

Utredningen foreslår derfor at en fremtidig organisering av Husbanken bør ta utgangspunkt i følgende tre kriterier: 1) Regionenes oppgaver mot kommuner og andre sentrale lokale aktører bør i større grad rendyrkes og ytterligere profesjonaliseres. 2) Sterkere sentralisering og samordnet styring av fagutviklingen, og mellom fag- og IT-utvikling. 3) Legge til rette for tydeligere ledelse og styring. Utredningen anbefaler fortsatt regional tilstedeværelse, men det kan være grunnlag for å konsentrere tilstedeværelsen i færre regioner. Utredningen viser at KMDs overordnede styring fungerer godt, men at det er potensial for større innslag av en strategisk- og utviklingsorientert styrings- og fagdialog.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Proba.

Dette KS FoU-prosjektet har hatt som målsetting å vurdere om kurativ legetjeneste i kommunene kan ledes. Endringer innen helse- og omsorgstjenestene gir kommunene et behov for å lede legetjenesten i en retning som er ønskelig for det kommunale tjenestetilbudet. Erfaringsmessig er dette krevende i mange kommuner. Et overordnet mål for dette FoU-prosjektet har derfor vært å kartlegge og analysere i hvilken grad kommunenes handlingsrom for å utøve god ledelse av sin legetjeneste er tilstrekkelig, og hvorvidt kommunene benytter seg av dette handlingsrommet.

I rapporten presenterer vi funn fra hvordan 15 kommuner vurderer problemstillingen og analyser tilknyttet disse. Totalt er det intervjuet 134 informanter, hvorav de fleste kommer fra kommunene. Det er også gjennomført studiebesøk i Finland. Vi har intervjuet representanter fra berørte fagorganisasjoner, direktorater mv. Datagrunnlaget i rapporten er hentet fra dokumentstudier, spørreundersøkelser og dybdeintervjuer i kommuner.

Hovedinntrykket i utredningen er at utvalgskommunene i liten grad benytter seg av dagens tilgjengelige virkemidler og handlingsrom for å utøve god ledelse av sin legetjeneste. Samtidig er kommunenes handlingsrom i styringen av fastlegene noe begrenset.